Once upon a time

av Frank Selen · Tegelen, NL

Det var en gang en tid før tiden. Et rom som ennå ikke er formet av grenser, historier eller menneskelige historier. Hvor stillhet svevde — spurte ingenting, krevde ingenting, mistet ingenting. En primordial tidsalder av kosmos — før konflikt, før krig, før dom. En kjerne av ren eksistens, hvor fred ikke trengte å bli kjempet for, men bare var. Farge, bevegelse og tåke antyder ikke noe sted, men en tilstand av bevissthet. Kanskje et minne, eller en drøm om hva som en gang var — og kanskje en dag vil komme tilbake. Kanskje den tiden med fred vil komme igjen. Når stemmer faller stille, ønsker falmer, og lyden av sentient liv oppløses i tomrommet. Perfekt stillhet eksisterer kanskje ikke med oss — men kanskje til tross for oss. I en verden full av støy og uro, spør lerretet stille: Hva gjenstår når vi gir slipp på alt som skiller oss? Kanskje bare farge, form, lys — og et stort, pustende intet som på en eller annen måte føles som å komme hjem.