Frank Selen

Jeg maler ikke hva jeg ser, men hva jeg sanser — under overflaten av ting, utover tid og minne. Mitt arbeid er ikke et speil av den synlige verden, men en invitasjon til å vandre gjennom det ukjente, det imellom, det knapt talte.

Hver maleri er en prosess, en improvisasjon. Jeg vet sjelden hva det endelige bildet vil bli — og jeg setter pris på den usikkerheten. Penselen, hendene mine, tyngdekraften, musikken jeg lytter til, og duften av brennende røkelse guider meg inn i landskap som aldri har eksistert, og likevel føles merkelig kjent. Det handler ikke om realisme; det handler om resonans.

Min inspirasjon springer fra elementære krefter: havet, himmelen, det tidlige universet, liv og forfall, lys og tomrom. Noen ganger fremkaller arbeidet en tåke, andre ganger et sted som ikke er berørt av menneskelig tilstedeværelse — fredelig, rått, kanskje tidløst. Dette er ikke verden som den er, men som den kunne ha vært… eller kan være, når vi er borte.

Jeg jobber primært med olje og akryl på lerret eller tre, og lar tekstur, gjennomsiktighet og bevegelse oppstå organisk. Min palett skifter med øyeblikkets følelser; ingen to verk er like, fordi ingen to indre reiser er.

Gjennom maleri søker jeg å antyde en virkelighet som unngår språk — men ikke følelser.