Soul's pouse

av Amin Ezazi · Zahedan, IR

I dette stykket ønsket jeg å fange en stille, følelsesmessig intensitet, noe introspektivt og dystert. Jeg malte en ensom figur som sitter på det som kunne være en steinete bakke eller kant, og brukte mørke, dempede toner for å understreke hans isolasjon. Han er svøpt i en lang, tung frakk som nesten sluker formen hans. Jeg holdt bevisst ansiktet utydelig - ingen klare trekk - så følelsen ville komme gjennom i holdningen i stedet. Det bøye hodet, stillheten... det er ment å antyde et øyeblikk av dyp sorg eller kanskje stille refleksjon. Bakgrunnen består av rødaktige rosa og purpurbrune nyanser, noe som gir det en slags dunkle skumringstemning. Jeg la til en stor, mykt lysende kule på himmelen, litt som en måne, men gjengitt i veldig bleke hvite og grønne nyanser for å kontrastere den mørkere paletten. Den kontrasten gir stykket en subtil åndelig eller surrealistisk energi, uten å være for bokstavelig. Jeg brukte tykke penselstrøk og la virkelig på malingen - som impasto-stil - så hele stykket føles teksturert og nesten skulpturelt. Du kan virkelig se bevegelsen og trykket i strøkene, noe jeg tror tilfører stemningen. Alt i alt føles stykket stille, men tungt som et øyeblikksbilde av noen som er tapt i tanker på slutten av en lang dag, eller kanskje står ved kanten av en dypere indre reise. Det er ment å få betrakteren til å undre seg over figurens historie, hvem han er, hva han har mistet, eller hva han venter på.