Through The Second Skin, Maren

av Richard Westerhuis

En fotoserie full av bevegelse og rotasjoner. Through The Second Skin gjør smertefullt klart hvor mye vi må skjerme oss for å kunne unnslippe bombardementet av informasjon i vårt samfunn for å kunne forbli oss selv. Det vises hvordan modellene trekker seg tilbake i sin selvlagde kokon - som en form for selvbeskyttelse - for å være seg selv i sin egen verden der inne. Deres følelser synes usynlige for omverdenen; de viser bare sitt skall, en rustning, utad. De kan ikke lenger bli berørt. Slik skapes avstand til omverdenen. Men er det virkelig slik? Ser vi nærmere, ser vi at stoffene flyter mykt rundt kroppene deres. Modellene er pakket inn; som om det var en idé fra Cristo, den berømte innpakningskunstneren. I posene og holdningene til modellene kan også dansens og bevegelsens verden gjenkjennes. Lemmer strekkes ut, og rygger bøyes smidig for å skape dramatiske former. Noen ganger ser du en enkelt kroppsdel dukke opp utenfor stoffet, men som regel er kroppsdelene skjult. Og mange ganger ser du et intenst blikk gjennom skallet. Formene, holdningen, og dermed også blikkene avslører hemmelig mer enn modellene tror. Slik blir vi sugd inn i deres verden og blir involvert. I bildene der flere modeller er skjult under en og samme stoffhylse og dermed inngår i et forhold til hverandre, ser du noe annet. Her introduserer skaperen et kraftfullt skulpturelt element, som gjør at intimiteten i den holdningen som modellene har inntatt, i første omgang forblir utenfor synet. Først etter å ha sett lenger innser du at disse holdningene er universelle for forbindelsen som mennesker inngår, deres samarbeid og felles styrke når de omsetter det samarbeidet til handling.