Bluring Lines

av Amin Ezazi · Zahedan, IR

Dette stykket handler om intimitet, ikke i en detaljert eller bokstavelig forstand, men på en følelsesmessig, nesten taktil måte. Det er et nærbilde, abstrakt syn på to figurer som omfavner. Jeg brukte varme, jordnære toner, mest dempede oransje, rød-oransje og brune - for å gi hele maleriet en følelse av mykhet og stille forbindelse. Figurene er ikke tegnet med klare konturer. I stedet brukte jeg brede, teksturerte penselstrøk for å la formene smelte inn i hverandre. Armene og hendene deres overlapper, hodene deres hviler tett, men ingenting er skarpt definert. Jeg var ikke interessert i anatomisk nøyaktighet her; jeg ønsket at betrakteren skulle føle varmen mellom dem, ikke måle den. Det er et sentralt område i maleriet hvor figurenes hender møtes, jeg blandet lysere toner av oransje og mykt lys rundt det punktet. Det er subtilt, men det er den følelsesmessige hjertet av stykket. Det øyeblikket av kontakt, selv om det er abstrakt, føles som noe hellig, som om de ikke bare berører hverandre, men kanskje noe delt eller forstått mellom dem. Belysningen er veldig diffus, uten hard kontrast - bare denne myke, glødende varmen som omslutter alt. Jeg ville at det skulle føles fredelig, litt drømmende og dypt menneskelig. Det er et stille maleri, men for meg rommer det mye, nærhet, omsorg, kanskje til og med helbredelse.