A Dance Along the Way Back

av Maryam Shokoohi · Den Haag, NL

I dette arbeidet har jeg søkt å skildre den uopphørlige jakten på mening - en indre og ytre reise gjennom eksistensens strømmer. Den røde fisken, som vever sin vei tilbake mot havet, er mitt symbol på søkeren: et skjør, men likevel motstandsdyktig vesen, som beveger seg gjennom tumulten av fortid og nåtid, gjennom smerte og håp, på jakt etter det grenseløse havet av væren. Fargenes og linjenes dans på lerretet speiler dansen av våre egne sjeler - en ubarmhjertig rytme mellom minner og drømmer, mellom bitterheten av sår og sødmen av livet. På denne veien kan verken arr eller gleder kastes til side; for begge former, hvem vi er. De uttrykksfulle penselstrøkene, på en gang rå og ømme, reflekterer den indre spenningen i en menneskehet som må omfavne sine motsetninger for å finne mening. Den lille, men standhaftige røde fisken minner oss om: å vende tilbake til havet er ikke en flukt fra fortiden, ei heller en fornektelse av nåtiden - det er den dype aksepten av alt vi er. Dette maleriet er en invitasjon til å danse - med alle våre smerter, minner og håp - gjennom den snoede søken mot havet av mening. Hun danser… Midt i svingene av smerte og håp, i minnene fra fortiden og dagens sår… En liten fisk, som fortsatt glitrer med en skarlagen flamme i hjertet av dette grenseløse blå, vovende å vende tilbake til havet. Som om hemmeligheten om mening bare er dette: hverken å flykte fra smerten, ei heller å fornekte fortiden - men en grasiøs dans, midt i alt som er og alt som ennå skal komme. Innen bølgene Det endeløse blå kaller på meg med en sang som stiger opp fra dybdene av væren. Kroppen min, sliten fra reise-sårene, men i hjertet mitt glimter fortsatt en skarlagen glød - en liten gnist som hvisker gjennom tusen ubarmhjertige bølger: Gå… gå til verdens ytterste kant. Hver tåre, hver sving av smerte, hvert minne som veier på finnene mine, blir en note i denne stille dansen - en dans som finner sin mening bare i stormens hjerte. Og jeg, liten som jeg er, danser fortsatt… for jeg vet: havet er inni meg.