Reader LXX

av José Manuel Solares · Madrid, ES

Figur inspirert av Victor Hugos sitat: “Å lære å lese er som å tenne et bål; hver uttalt stavelse er en gnist.” Med denne kraftfulle metaforen presenterer Victor Hugo handlingen å lære å lese, ikke bare som en teknisk ferdighet eller et enkelt utdanningsskritt, men som en indre oppvåkning, en revolusjonerende handling som tenner sinnet og ånden. Å lese er ikke bare å gjenkjenne bokstaver eller forstå ord: det er å oppdage et univers. Hver stavelse lært er en gnist som kan tenne ilden av kritisk tenkning, fantasi og bevissthet. I denne forstand er lesing en form for frihet. En person som vet hvordan man leser, kan få tilgang til kunnskap, stille spørsmål ved status quo, drømme, skape, forstå verden og forstå seg selv. Ilden Hugo beskriver er ikke destruktiv, men opplysende. Han forteller oss om lyset som dukker opp når en person, spesielt et barn, lærer å lese for første gang. Den første gnisten, et bokstav, et ord, en setning, kan bli en flamme som brenner gjennom livet: ønsket om å lære, utforske, vokse. Og på et sosialt nivå har dette sitatet også et frigjørende ekko. Tilgang til lesing har historisk vært et privilegium, og selv i dag er det ikke garantert for alle. Å undervise i lesing er derfor en handling av rettferdighet, en måte å tilby verktøy som kan endre skjebner. I den forstand er hver uttalt stavelse, hvert forstått ord, en gnist med potensial til å tenne ikke bare et sinn, men et helt samfunn. Victor Hugo visste godt at kunnskap ikke pålegges, men tennes, som et bål som vokser innenfra.