Dik Kusters

Som født og oppvokst Betuwenaar ble jeg raskt tiltrukket av skjønnheten i landskapet. I min ungdom så jeg ikke den ytre skjønnheten; det var bare en del av det. Gress var gress, og et tre var til å klatre i. Det var hovedsakelig den enorme lekeplassen hvor jeg kunne underholde meg selv etter skoletid. Et bruksobjekt altså. Å vandre gjennom den sølete leiren, lete etter andeegg, fiske, svømme i Kil ved Ophemert. Det kunne ikke bli bedre, og det ville alltid forbli slik... Senere, etter min utdanning ved kunstakademiet, kom verdsettelsen av skjønnheten i landskapet.

Alt av verdi er hjelpeløst

Alt av verdi er hjelpeløst

blir rikt av berørbarhet

og lik alt